Velkommen til Tyrkiahus

Arne Sævig

Hilsen fra fornøyd Inci beboer

Etter å ha lest så mange positive innlegg fra fornøyde "utvandrere", så vil også jeg komme med en liten hilsen ifm. vårt kjøp av leilighet i Tyrkia. Som når jeg ser tilbake bare blir positiv lesing også fra oss !

Men hva skriver jeg da når det meste er nevnt ? Jeg vil derfor bare samtykke i beskrivelsene, og ser pt. tilbake på 7 fantastiske turer fra visning til ferdigstillelse og ferie. Alt har gått veldig ryddig for seg fra alle involverte, ikke minst fra Tyrkiahus sin side. Noe som også har medført nye venner og bekjente, i tillegg til trygghet for det valget vi gjorde på fremmed grunn.

Jeg velger å gjengi noen reiseskildringer, sitater og kommentarer skrevet og mottatt i forbindelse med vår fantastiske leilighet i Inci Terrasse. Mye uhøytidelig moro hører med til vårt liv i Tyrkia, og beskrivelsen av min egen "visning" jeg gjengir nedenfor, må også leses med et glimt i øyet.

Vi har hatt mange artige turer under byggeprosessen, og jeg minnes spesielt den som etterpå blir husket som som DEN "visningsturen". Det var slik at noen bekjente av meg som hadde kjøpt i Sultan og Yuksek, ønsket å se vårt sted og ville på Inci-inspeksjon.

Dette på en av de verste uværsdagene du kan oppleve, men det lå an til et opphold mellom regn og tordenbyger:

Arnes private visning november 2007:

Det hadde regnet kraftig, og veien var stedvis forsvunnet. Mht. forløpet til turen, og fortløpende hendelser, fant vi snart ut at vi var i gang med den perfekte visningsturen !

Stående, overtallig i en sliten, overbelastet åpen Suzuki med defekte støtdempere.

Løsbikkje som sover midt i veien. Snill og langtfra farlig, men ting kan ta litt tid i Tyrkia, - også det å flytte på ei bikkje.

Så en plutselig mørk muslim som kommer ut fra bananbladene, og hilser vennlig og vi får svingt unna.

Utenfor huset hvor våre Inci-naboer hadde blitt bedt inn på kaffe, kom den eneste fartsdumpen som vi glemte (men kjente), dels for at bilen humpet allerede fra starten ved gravplassen i krysset nede i Mahmutlar.

Men vel oppe på Inci, relativt mørbanket, er grus til støpearbeider på vei nedover trappen. Dvs. trappetrinn fulle av grus, og vi fikk testet det som kunne misforstås som vannsklie (?) til håndtverkernes frustrasjon. "Megleren" (meg for anledningen) skled først og viste vei, og de andre skled etter...


Oppmeislede vegger for kabelføring etc. etc. viste oss tyrkisk byggemåte, et syn som selvsagt varmer en norsk fagarbeider. Slik fremstod jo leiligheten i ypperlig forfatning, og en drøm å vise frem.

Mht. utsikten var det ikke så mye å se, grunnet det dårlige været. Men heldigvis kan jo mye tegnes og forklares.

På vei ned igjen ville det verst tenkelige uværet tilbake, i samme bilen, stående posisjon osv. Og med en kalesje som absolutt ikke fungerte, men som vi vel egentlig ikke kunne fått opp uansett. Pga. antall og høyde på passasjerer.

Pga. kraftig regn ble det naturlig å stoppe under trærne ved den tidligere nevnte gravplass .... Som "megler" foreslår jeg at slagordet kunne være: "din boligpartner ordner alt - fra visning til begravelse...

Så ble selvsagt oppsummeringen på baren etterpå et klimaks når evaluering skulle gjøres over kaldt Efes øl. Om ikke nok var nok, kom torden tilbake og strømmen gikk ... Vår bar hadde aggregat, så vi nøt utsikten ut i mørket til de som hadde plassert seg feil. Denne "visningsturen" - i tillegg til mye jeg ikke har nevnt, ble følgelig en tur jeg aldri ville ha unnvært ! "

Det hører med til historien at gutta jobber innen bygg og eiendom ... Så blir anlegget etter hvert ferdig, og tid for ferietur med familien

Reisebrev 27. august 2008:

Vi er kanskje de første som opplever anlegget HELT ferdig, og har gleden av å melde om et fantastisk opphold ! Familien har vært med denne gang, og benyttet 2 leiligheter. 4 voksne, 2 yngre og 2 gutter enda yngre.


Barn og voksne har boltret seg i badeanlegget, i vannsklie og boblebad. Delikat og flott fellesanlegg med dusj, toaletter og omkledning. Trimapparater og bordtennis, og lekeapparater på gressplenen for de aller minste. Alt er på plass. Badstu forståelig nok lite aktuelt denne gang, da vi vel passerte 40 grader. Trivelige fellesarealer med grønt gress og blomster, skyggefulle bakgårder med benker. Mange koselige krinker og kroker, og utsiktspunkter. Romantisk bro over vannfallet mellom blokkene.

Store veggspeil plassert rundt på vegger og i trappeoppganger, samt beplantning i kasser og gjerder rundt anlegget. Har du ikke sett nok grønt innenfor gjerdet, så vend blikket mot fristende bananklaser og grønnkledd dalføre.


I "utendørsbaren" og sittegruppene ovenfor bassenget kan du nyte utsikten, sitte litt på avstand og allikevel være tilstede. Fint når en vil ut på en luftetur eller snakke med naboene. Her er stoler og bord hvor du kan lese ei bok eller spille kort, eller noen bare vil sitte og drømme på en gjentagelse av etegildet vi hadde i mai med vaktmesterne som grillmestere. Til bilen fikk vi utlevert garasjeportåpner, og kunne parkere trygt, temperert og tørt i en av 3 fellesgarasjer. (hadde en liten kraftig regnskur denne uka) Bortskjemt med vaktmester på skift, natt og dag. Alltid behjelpelige med hva det skulle være.

Undertegnede hadde behov for, også mentalt, for å skru litt. Vaktmester gav meg verktøy, og kona gav meg tyrkisk te. Vår faste drosjesjåfør som nå har hatt et 10-talls turer med oss, fikk også våre unge jenter trygt hjem senkveld etter mange byturer. Han er en god mann og heter Ali. Han kjenner i tillegg vaktmesteren, har sønn i Kristiansand, bor i Gold City området, kjører nyere bil med klima og gardiner. Kjører forsiktig, og tar aldri mer betalt enn fortjent. Veien opp fra Mahmutlar er helt OK nå med ny grusasfalt det øverste stykket fra hovedveien, og mor og datter kjørte åpen Suzuki som en drøm.

Joda, vi har virkelig fått kjenne det gode livet, og priviligert kunnet avslutte dagen i egen jacuzzi vendt mot solnedgang over borgen. Plassert på egen stor terrasse, så stor at du kan gå turer på den, i trygg forvissning om det gode kjøpet du har gjort når du regner ut den lave m2-prisen på investeringen ... (sitat fra Bryne) Handleturer og etegilder etter lyst og evne i Mahmutlar og Alanya, og alltid kunne returnere "hjem" og nyte den absolutte stillhet. Og takk til Tyrkiahus, alle inkludert for deres forskjellige bistand med vask, transport, litt teknisk mas og tur/retur til flyplassen hvor flyet lettet presis (Tyrkiareiser som normalt)

Med varm Inci hilsen, - på vegne av oss i C-7